Korrupsjon og bruk av skatteparadiser bidrar til at fattige land fortsatt er fattige til tross for at en stadig utvidet internasjonal arbeidsdeling og økonomiske indikatorer som viser økt velstand og færre fattige. Forskjellen mellom fattige og rike land er en stor utfordring når man internasjonalt skal realisere effektive tiltak for å begrense CO2-utslipp og utvikle en bærekraftig «grønn»- økonomi.
Dette er en av påstandene som ble presentert som grunnlag for etisk refleksjon i et foredrag utviklet av Teknas Etiske råd og levert som gjesteforelesning om grønn økonomi og etiske utfordringer på NTNU i januar 2015. Svein Nordenson i Teknas Etiske råd stod for forelesningen. Manuskriptet til forelesningen er tilgjengelig som temahefte på Teknas nettsider for alle interesserte: Green economy and ethical Challenges.
Etisk refleksjonsmangfold og konflikt. Teknas etiske retningslinjer vedtatt i 2013 oppfordrer til etisk refleksjon blant Teknas medlemmer. Etisk refleksjon i sin enkleste form innebærer å stille og besvare spørsmål som: Er det lovlig? Er det rettferdig? Kan jeg stå for det? Etisk refleksjon praktiseres best sammen med andre, i fellesskap. Men vi møter utfordringer. Med utgangspunkt i forskjellige faglige tilnærminger og rasjonaler kan man for eksempel hver på sin kant ta etisk velfunderte beslutninger som viser seg å være i konflikt når man kommer til den praktisk utførelsen. Verden vi lever i er ikke enkel.
ISO 26000 og Milton Friedman. ISO 26000, den internasjonale standarden for virksomheters samfunnsansvar, står for en svært vid definisjon av samfunnsansvar. Dette omfatter blant annet arbeid for å fremme universelle menneskerettigheter. Til tross for at representanter for mer enn 100 nasjoner deltok i arbeidet med standarden er debatten om virksomheters samfunnsansvar langt fra avsluttet. Den amerikanske økonomen Milton Friedman, som i sin tid fikk Nobels minnepris i økonomi, er blitt kjent for utsagnet «The Social responsibiliy of business is to increase its profits». Mange støtter Friedman i denne klare avgrensningen av kommersielle selskapers samfunnsansvar og noen av disse vil hevde at et samfunnsansvar etter ISO 26000 vil stimulere korrupsjonsliknende aktiviteter.
Markedsøkonomi og internasjonal forretningspraksis. I dagens virkelige verden møter vi et vidt spekter av forretningspraksiser som i Friedmans ånd optimaliserer overskudd ved å ta fordel av variasjoner i arbeidervern og miljølovgivning, i skatteregimer, og «kjøpte» muligheter i land med svakt utviklet demokratisk og politisk styring eller rett og slett kultur som er mer åpen for korrupsjonsytelser. Innovasjonsevne, er som oftest sett på som en nødvendig vei til en bedre fremtid. Men også denne er i noen henseender en utfordring for grønn økonomi. Med innovasjon og nyskaping følger stadig nye og bedre produkter, økende forbruk og miljøutfordringer, som noen ganger eksporteres til land med svakt utviklet lovgivning for beskyttelse av arbeidsmiljø og natur.
Dette er noen av utfordringene som er beskrevet og satt opp for debatt i det omtalte temaheftet. Presentasjonen som fulgte forelesningen er tilgjengelig på SlideShare. Andre temahefter og arbeidsnotater om profesjonsetikk finner du på Teknas etikk-sider. Har du synspunkter eller vil du bidra til refleksjon rundt de avgjørende viktige spørsmål som er tatt opp her og i temaheftet må du gjerne gi kommenter nedenfor.
Andre innlegg på denne bloggen som tar opp beslektede temaer er «Om ISO 26000», «Ledelse og etisk refleksjon» og «Klimaetikk – Spørsmål vi bør stille oss».
The post Green economy and ethical challenges appeared first on Ledelse.tekna.no.
